<3

Laga heimelaga ripsgele i helga, den smakte kjempe godt

Film

Skal du ha filmkveld men venninnene dine, då må dokke sjå the notebook, en fantastisk, hjertevarm film som passer perfekt viss du tror på evig kjærlighet.

Solnedganger

Her e nokken bilde fra campingen oss e på i Sverige!!!

Brukt`n

I forgårs var ej på kirketorget, for der he oss bruktbutikk. Der var det posesalg på bøker men det var også sommersalg, så det var salg på posesalget, så ej fikk en heil pose med bøker for femogtredve ( 35kr ) krone, det e superbillig, så for dokke som trur han he nødt til og gå på dyre bokhandla for og få gode bøke, tru om igjen.

:-) <3<3<3<3<3

Stall Kjellbotn

I sommerferien skal ej på rideleir!!!!!!

Ej skal ilagmed to eller tre av veninndene mine og ej gleda mej nokke sjukt, oss skal ri i fjellet fra mandg til Laurdag og oss skal bo i lavo, i hytte spele volleyball, bade i badestamp og masse meir kjempe gøye ting, ej gleda mej nokke sa sjukt :-)

www.stallkjellsbotn.no 

 

Sommerantrekk:

 

 

 

 

 

 

 

25.06.2012

Mi topp ti film liste

 

TOPP 10

1.  Twilight

2. Flicka

3.Harry Potter

4. Snow white and the huntsman

5. Princess and the frog

6. The last song

7. The three musketeers

8. Letters to Juliet

9.Monte Carlo

10. Johnny English Reborne

 

25.06.2012

Sorry for att ej ikkje he blogga men dataen virka ikkje så då e det litt vanskeli og blogge.

 

Ny film!!

 

Navn: Flicka

Hovedperson\er: Flicka, Katy

Stjerner: ****** av ******

Beskrivelse: Katy har netopp kommet hjem til ranchen i Wyoming drar hun ut på ridetur, plutselig blir hesten skremt av en fjelløve og Katy detter av heten når hesten prøver og rømme. Plutselig kommer det en nydelig svart hest og skremmer vekk fjelløven før den får skadet Katy, hesten forsvinner og Katy må bare finne den igjen.

 

Ej elska filmen den ligg på topp ti, ej anbefale den

Sommerferie!!!

Endelig sommerferie

Ej vart ferdig med skulen i dag, va ferdig klokka 12 i dag, det va en sjukt gøy dag.

oss åt kjeks og brus og oss såg pirates of the caribien dead man`s chest

det var en kjempe gøy dag, og no slipp ei lekse!!!!!!!

JIPPIE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

17.06.2012

teksten som ej la ut no det var feik det e en del av teksten som hører til prologen men den er ikkje ferdig, det er en del en

Tekst (ingen kopiering)

Ditta e fortsettelsen på prologen berre att no e prologen slutt.

 

9 ÅR SENERE

Cordelia åpnet øynene og kikket på den løpende hesteflokken på veggen på det lille rommet, 9 år senere bodde hun fortsatt med Guanapashnar.

Hun kikket på det lille lommeuret hun brukte og ha i lommen men som hun alltid la på det flott utskjærde nattbordet om natten.

Klokken var ni, nå var det bare to timer til hun skulle ha dagens første time.

Hun la hodet tilbake på puten og tenkte på den dagen hun kom til Guanapashnar, da hun hadde sittet i sofaen og hørt på moren fortelle om att hun hadde magisk blod i årene, hun kunne fortsatt høre morens stemme ordrett i hodet:

-Du skjønner kjære lille Cordelia, att for mange år siden levde mennesker og magiske side om side, men så ville de mennesklige prøve og få tak i magi selv, disse personene ble kalt noe helt spesielt for det var ikke så mange av dem, de ble kalt Menalgiene, så de magiske gjemte seg og laget sin egen verden og etter hvert har menneskene glemt alt om de magiske, men det var noen mennesker og magiske som forelsket seg i hverandre og fikk unger og det skjedde med din oldemor og oldefar, som fikk din bestemor som fikk din far som fikk deg, husket hun moren hadde sagt.

-Så bestemor og pappa er magiske, spurte Cordelia.

-Det skjer kun med barn som blir født fire genrasjoner etter den første, sa mor, og for att du skal lære deg og kontrollere og bruke magien på riktig måte må du vere her med Guanapashnar en stund.

Etter det hadde Cordelia hylt, ropt att hun hatet dem alle sammen og sprunget til bilen.

Cordelia ristet på hodet av hvor dum hun hadde vert den gangen, men det er lenge siden nå og hun hadde blitt glad i Guanapashnar selv om han kunne se litt skremmende ut med den svarte kappen og de mørke øynene, i begynnelsen hadde de øynene bare utstrålt avsky men nå er det en varme i de og når de ser på henne viser de kjærlighet.

Hun hoppet ut av sengen og gikk bort til kleskapet og åpnet det og stod og lurte på hva hun skulle ha på seg, hun bladde i de lange kappene, skjortlene og buksene.

Hun valgte seg en solgul kappe og hvit skjortel og hvite intilsittende bukser, for hun hadde sett att det var fint vær i dag så hun tenkte det ville vere fint med lyse lystige farger.

Da hun kom ned fra rommet sitt satt Guanapashnar og ventet på henne ved frokostbordet, da han hørte hun kom ned trappen løftet han på hodet og smilte til henne.

-God morgen, lille magiker har du sovet godt, spurte Guanapashnar smilede,

- Ja, jeg har sovet som en sten, gamle læremester, svarte Cordelia like smilende som Guanapashnar.

-Det var bra for i dag skal vi begynne på boka om alkymi, sa han.

-Er jeg flink nok til det, spurte Cordelia bekymret.

-Ja det er du, jeg er helt sikker du er mye flinkere enn det jeg var på din alder, sa han.

De spiste resten av frokosten i stillhet, Guanapashnar lesende i en lærebok, Cordelia lesende i Skogen en bestselgene kioskroman hun hadde fått i posten fra sin mor dagen før.

Etter frokosten gikk de inn i klasserommet som bestod av et kateter, en tavle og en pult.

-Finn fram alkymi boka og slå opp på side trehundre og førtifem, sa Guanapashnar.

Han trakk pusten og begynnte og lese høyt fra boka.

-Alkymi er en middelaldersk forløper for den moderne kjemien, ofte innblandet magiske forestillinger, jakten på de vises sten som skulle kunne omskape metaller til gull, også gi udødelighet.

Konseptet om forvandling av metaller til gull kommer fra teorien til Jabir Ibn Hayyan også kjent som alkymisten Geber.

Han anlyserte hvart av Aristotiles fire elementer i uttrykk fra disse fire basisegenskapene:  varme, kulde, tørrhet og fuktighet.

Her datt Cordelia fullstendig, alt dette snakket om Jabor Ikn Banan eller hva det nå var han het fikk hun bare ikke inn i skallen, selv om hun ville det.

Etter timen hadde hun en 10.min. pause som hun kunne bruke på det hun ville, i dag brukte hun dem på en kopp kakao med krem og et kapittel i boken.

Timen etter var det praktisk øvelse i magi som de hadde i den store salen midt i huset, den var stor og tom og ble aldrig brukt før hun kom hit.

Da hun kom inn stod Guanapashnar der og ventet på henne.

-I dag skal du lære og fly, vi skal bruke resten av dagen på dette så jeg håper du tok en ordentlig pause før vi begynnte.

-Jada, drukket en kopp kakao har jeg også fått tid til, sa Cordelia.

-Flott, først må du lukke øynene og se for deg deg selv flyve, så sier du Mogan el domes, sa han.

Cordelia lukket øynene og så seg selv flyve rundt i rommet så sa hun høyt og tydelig inni seg " Mogan el domes", plutselig kjente hun att føttene ble løftet av bakken av en usynelig kraft, hun ble løftet høyere og høyere og høyere, plutselig kjentes det ut som hun kom til og kræsje i noe, hun kom til å kræsje i taket og falle ned og dø, slå seg fordervet.

Hun hylte og slo opp øynene, men hun kom ikke til og treffe noe for hun var bare noen meter over bakken.

Cordelia dalte ned igjen og landet ved siden av Guanapashnar, til sin ergelse oppdaget Cordelia at han stod og humret. 

-Ikke gjør narr av meg, sa Cordelia surt.

-Det gjør jeg heller ikke , det er helt vanelig att det skjer det skjedde med meg også men mesteren min lå og vred seg og lo på gulvet, du skal vere glad jeg ikke gjorde det, sa han, han humret fremdeles.

-Prøv en gang til, da skal du se det går bedre,sa han.

Hun  lukket øynene igjen og sa ordene "Mogan el domes".

Igjen kjente hun den følelsen av at en usynelig kraft løftet henne opp, men istedenfor den følelsen av og treffe noe kjente hun en glad og lett følelse, hun følte seg så fri.

Hun åpnet øynene og så at hun svevde midt i rommet 5-6 meter over bakken, det var så gøy!

Hun begynnte og fly forover, så bakover, oppover og nedover og hun tok saltoer og turnet i luften før hun avsluttet oppvisningen med et svalestup og landet elegant framfor Guanapashnar.

Guanapshnar klappet i hendene og smilte.

-Du er jo rene naturtalentet, du burde vere med på de internasjonale konkuransene, sa han.

-Hva er det?, spurte Cordelia.

-Det er store konuranser der det er mange magikere som konku......, sa Guanapashnar.

Ett stort smell avbrøt han.

Noen fløy gjennom vinduet, det reinet glassbiter.

Hun rakk ikke en gang og løfte hendene for og sende ut en forbannelse før krigen brøt løs.

Plutselig var det som tiden stoppet, alt gikk i som i slow motion, hun så en glassbit komme flyvende mot seg men hun klarte ikke og flytte seg for hun gikk også i slow motion, hun kjente panikken begynne og ta overhånd.

Glasskåret kom nærmere, det kom flyvende og boret seg inn skulderen hennes, det kom en vanvittig smerte, en sviend, stikkende smerte.

Hun kjente det varme blodet renne nedover fra såret.

Jeg datt ned på knerne og videre ned på magen, der ble jeg liggende og høre på krigslydene.

Jeg hadde ligget i en veldig ubehagelig stilling noen minutter sa jeg hørte fire-fem høye smell rett etter hverandre etterfulgt av smertehyl.

Jeg ble så nyskjerrig så på trossav smerten åpnet jeg øynene en millimeter, men det var nok til og få se mesteparten av det som foregikk.

Jeg så to-tre svartkledde personer med pistoler og åtte-ni bevisstløs \ døde personer som lå på gulvet, på den andre siden av krigen stod Guanapashnar med hendene rettet mot angriperne, men vedsiden av han stod en annen person.

Hun prøvde og holde øynene åpne men det var umuligt, hun lukket dem og lå og prøvde og ikke la smerten ta fullstendig over.

Etter noe som føltes som en evighet stilnet kamplydene og raske skritt kom mot henne.

-Tror du hun er i live, spurte en ukjent stemme.

-Jada, men hun er ikke ved bevissthet, hun er tøffere en som så, sa stemmen til Guanapashnar.

Noen snudde henne rundt og la henne på ryggen.

-Å herregud, sa den ukjente personen.

-Vi må få glassbiten ut og få renset såret viss ikke kan det bli betendelse i det, sa Guanapashnar.

-Du får dra ut glassbiten så skal jeg rense såret og forbinde det, sa Guanapashnar til den frremmede personen.

Fremmlingen tok tak i glassbiten og trakk hardt.

Smerten som kom var sinnsyk, det var sann smerte du ikke trodde kunne eksistere, det var hundre ganger verre enn da den hadde borret seg inn, det føltes som noen flerret opp huden og moste, trykkte og ødela alt som var der inne.

Hun rykte til og skrek, men en hånd på pannen hennes presset henne tilbake i ligggende stilling, personen strøk henne over pannen og hysjet på henne, sa att alt kom til og gå bra.

Hun la seg ned og lot smerten ta fullstendig over, så svartnet det helt for henne.

Da hun våknet lå hun i en hytte, i et lite rom som så ut som et kjøkken, Guanapashnar og den fremmede satt i et hjørne av rommmet og snakket sammen.

Men da la den fremmede merke til at hun hadde våknet.

-Så har Tornerose endelig våknet nå, sa den fremmede og gliste, hvordan har du det?

-Jo da, det går bra med meg, men hvem er du, spurte hun.

-Jeg er James, jeg er også magiker og skal hjelpe dere med forskjellige ting du ikke klarer med skade og Guanapashnar ikke klarer med alderen, sa James og smilte venlig.

James hadde brunt hår og blåe øyne, han var høy og så ut til og vere bare noen år eldre enn henne selv, han var en stek gutt du kunne se det.

-Du kan kanskje vise henne rommet hennes, sa Guanapashnar til James.

-Selfølgelig, sa James og røyste seg og gikk mot meg.

-Men jeg har ikke noen klær, jeg kan ikke gå i dette i flere uker, sa jeg og spratt oppp av senga.

Jeg ble svimmel og James kom og støttet.

-Vi har tatt med klær til deg, ikke bekymre deg, sa Guanapshnar og humret.

Jeg var fortsatt litt svimmel så James gikk bak meg og støttet meg opp.

James førte meg inn i en gangsom førte til en stor, moderne stue, videre gjennom en hvit dør.

Soverommet mitt var et lite rom med hvit himmelseng og et stort vindu mot ut mot et hvit, langtstrekt landskap.

I det ene hjørnet var det et stort skap med masse klær i og til Cordelias forvirring var det hennes klær som hang der.

-Vi tok dem med til deg vi tenkte du ville vere glad for og ha noe og skifte til, sa James, han hadde sett det forvirrede blikket hennes.

-Jo, takk det var veldig snilt av dere, sa hun.

Corelia gikk bort til en kommode og der fant hun alt undertøyet, hun håpte virkelig ikke att det var James som hadde tatt med det til henne.

Hun gikk bort til sengen og la seg ned, den var veldig deilig og myk og sann men det var ikke helt det samme som den sengen hun hadde hatt hjemme.

Hun savnet hjemme, hun savnet hjemme hos Guanapashnar, det hadde vert hjemmet hennes i ni år og hun hadde aldri vert noen andre plasser på veldig lenge.

-Hva var det som skjedde i går? spurte Cordelia.

-Vi ble angrepet av Menalgiene, sa James.

-Å, sa Cordelia hun husket moren hadde fortalt om dem.

-Men noen av dem sluttet ikke lete da magikerne forsvant, de fortsatte og lete og det har de gjort de siste hundre årene, sa James.

-Men fortell litt om deg selv, sa Cordelia og satte seg godt til rette.

-Jo, jeg vokste opp hos Melangiene, de hadde stjelt meg fra magikerne og forsket på meg for og prøve og så magiene de også, sa James.

-Men jeg rømte, fortsatte han, og flyktet til Guanapashnar som hjalp meg og finne de ekte foreldrene mine, men fortell meg litt om deg.

-Jo jeg bodde med foreldrene mine til jeg var seks, så tok de meg med til Guanapshnar som gav meg magiundervisning, sa hun, ikke noe spennende greier.

-Å, sa han og så litt utilpass ut.

Guanapshnar kom inn og sa til Cordelia:

-James er veldig flink til å fly, dere kan kanskje fortsette flyvetimen ute.

-Ja, det vil jeg men jeg må skifte litt først, sa Cordelia.

-Ja, selfølgelig, sa James og Guanapshnar i kor.

Så gikk de ut døren og lot henne vere alene, hun gikk bort til klesskapet og plukket ut noen klær.

Hun tok på seg en svart ullstrømpebukse, et lilla skjørt, svart genser og lilla, lang kappe.

Ute i gangen tok hun på seg et par svarte Ugg`s.

Hun møtte James ute foran hytta, de gikk ganske langt fra hytta før de begynnte og fly.

-Du vet hva du skal gjøre i teorien så da gjennstår det bare og prøve, sa James.

Jeg brydde meg ikke med og svare meen lukket bare øynene og tenkte " Mogan el domes", hun kjente igjen følelsen avog bli løftet opp av en usynelig kraft.

Da hun hadde komt et par meter opp i luften åpnet hun øynene og kikket ned på James som stod nede på bakken som et spørsmålstegn.

Bare for og imponere James litt tok hun noen saltoer og slo noen hjul i luften før hun dalte sakte ned igjen og landet foran spørsmålstegnet James.

-Du, Guanapshnar sa du ikke noe om at du kunne fly allerede, sa James.

-Jeg prøvde en gang før Menalgiene kom og angrep, sa jeg og så James ansikt bli hardt.

-Da er du jo veldig flink, sa James og smilte vennlig.

-Takk, jeg synes egentlig det er veldig lett det bare skjer liksom, det føles like naturlig ut som og puste og gå, sa jeg og smilte tilbake.

Plutselig fløy James opp i luften og begynnte og ta saltoer og Cordelia kom rett bak henne.

Det var så deilig og fly, det var en så befriende følelelse, det føltes som om hun kunne klare alt ingenting kunne stoppe henne.

Hun og James fløy rundt i luften og lekte og spøkte med hverandre til Guanapashnar ropte att det var middag.

Middagen foregikk inne på kjøkkenet i stillhet det var ingen andre lyder enn lyden av munnene som tygde på den ikke helt ferdig kokte spaggetien.

Etter middag satte de seg i stua der Guanapashnar underholdt dem med fantastiske historier om store magikere som gjorde store ting for andre folk som trengte det omtrent som Robin Hood.

Og slik gikk dagene, det var frokost, timer med Guanapashnar til det var middag og så var det å høre på Guanapashnars fortellinger om kvelden.

***

-Stå opp Tornerose, sa James som kom og å ristet forsiktig i henne for og få henne til og stå opp.

-Jada, jeg kommer straks jeg skal bare......, sa hun og snudde seg og fortsatte og sove.

-Å, nei du jeg gir meg ikke, du skal opp det ikke bønn, sa James.

 

-Jamen ååååå jeg vil ikke det er jo ikke noe jeg skal rekke akkurat, sa hun.

-Jo du skal rekke sjansen til og få spise en varm omelet, sa James.

-Nei, men seriøst du må stå opp, sa han og så strøk han meg over pannen før han gikk.

Hun kastet av seg dynen før hun gikk bort til klesskapet og valgte et dongeriskjørt og hvit genser med hvit kappe til.

Håret brydde hun seg ikke så mye om, det bare satte hun seg opp i en hestehale og gikk ut døren.

Ute på kjøkkenet stod Guanaphnar foran en stekepanne med egg og bacon i, James satt og spiste frokost ved kjøkkenbordet.

Guanapshnar snudde seg og smilte til Cordelia.

-God morgen lærling, sa Guanapshnar.

-God morgen gamle mester, sa hun og smilte like strålende tilbake.

-Hva står på timeplanen i dag da, spurte Cordelia.

-I dag skal du lære deg selvforsvar av James, sa Guanapashnar tydelig utilfreds med dagens timeplan.

-Hvorfor det? spurte Cordelia.

Hun kunne jo bare bruke magi, det var jo ikke noe problem selv om hendene hennes var bundet på ryggen kunne hun jo sende forbannelser. 

-Viss noen magikere har tatt deg til fange og satt en formel på deg å du ikke kan sende noen formel, sa Guanapashnar.

-Ikke att jeg ville latt noen gjøre det, sa James og kikket på henne.

Hun ble litt betuttet over dette men sa ingenting.

-Kom, vi skal øve, sa James og rakte ut hånden for og følge meg til dit vi skulle, du har ikke vert der før.

Hun tok hånden hans og følgte etter han.

Han tok henne gjennom kjøkkenet, stua og spisestua og gjennom en dør som førte til en trapp som gikk ned til en kjeller.

Trappen var opplyst med fakler, nede var det et stort åpent rom med kniver, sabler, sverd, økser og samurai sverd.

-Wow, sa Cordelia og gikk rett bort til knivene og sverdene.

 

 

 

 

 

 

 

Les mer i arkivet » August 2012 » Juli 2012 » Juni 2012
hhpb.blogg.no

hhpb.blogg.no

12, Ørskog

Hei!! Ej e ei 12 år gammal forfattar spire som e veldig glad i og lese og skrive tekstar. Håpe det e mange som vil lese bloggen min. Forresten I <3 Horses

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits